Finnes det behandling?
Alopecia areata er en hudlidelse som har en uforutsigbar utvikling. Hos noen kommer håret raskt tilbake av seg selv, mens andre har langvarig hårtap. Målet med behandling er å stimulere gjenvekst av hår. Behandling er i prinsipp ikke påkrevd, og håret vil med tid vanligvis komme tilbake av seg selv. Første tegn til gjenvekst av hår er utvikling av korte såkalte vellus hår i midten av flekkene. Hvis man mister mer enn 25% av håret er sannsynligheten for gjenvekst raskt lavere. Alopecia totalis og alopecia universalis har også et lengre forløp.
Hva er årsaken til alopecia areata
Årsaken er fortsatt ukjent. Det er en assosiasjon til andre såkalte autoimmune sykdommer. Stress kan også være en medvirkende faktor. Biopsier av affiserte områder viser betennelse i huden med spesielle hvite blodceller (CD8+). Det er også oppbygning av bestemte signalmolekyler i huden.
Hva er prognosen
Selv om flere ulike behandlinger har vært prøvd, er effekten av disse ofte uforutsigbar. Kliniske studier har vist at spontan bedring skjer hos ca. 50% i løpet av 1 år.
Kortisonkremer mot alopecia areata
Sterke kortisonkremer er mye brukt I behandling av alopecia areata, selv om effekten er noe omdiskutert. Mest brukt er dermovat med eller uten okklusjon. Kliniske studier har vist at 47% av pasienter oppnår 25% gjenvekst med slik behandling. Hos de med mild sykdom oppnår ca. 50% gjenvekst. Effekt må måles opp mot potensielle bivirkninger av langtidsbruk av kortisonkrem.
Injeksjon med kortison
Injeksjon av kortison i huden med sprøyte er også en mye brukt behandling. Målet med slik behandling er å få medisinen ned i hårrøttene. Vanligvis brukes kenacort i konsentrasjon 5-10 mg/ml. Hver behandling gis med 4-6 ukers mellomrom, og de som har effekt vil merke det etter 1-2 måneder.
Kontaktterapi (squaric acid) og diphencyprone
Dette er en mindre brukt metode der man pensler virkestoffene squaric acid eller diphencyprone på huden. Dette gir en sensibilisering og allergisk reaksjon med irritasjon som hos enkelte kan stimulere gjenvekst. Behandlingen ble først beskrevet i medisinsk litteratur i 1972, men er i dag mindre brukt.
Recrea (minoxidil)
Recrea inneholder virkestoffet minoxidil som brukes i behandling av hårtap hos menn og kvinner. Virkestoffet ble i utgangspunktet utviklet til å redusere blodtrykk, men man observerte også effekten på å stimulere hårvekst. Minoxidil har vært brukt i nær 40 år, og har få bivirkninger. Selv om behandlingen ofte forsøkes, er det få studier som dokumenterer effekten.
Protopic (tacrolimus) og elidel (pimecrolimus)
Protopic inneholder virkestoffet tacrolimus. Salven har vært brukt I behandling av alopecia areata. Virkestoffene hemmer aktiverte hvite blodceller i huden, og signalmolekyler. Det er enda ikke publisert gode studier i mennesker.
Kortison tabletter
Kortison tabletter hemmer immunreaksjoner, og har i studier vist gjenvekst av hår i behandling av alopecia areata. Et problem med behandlingen er dets potensielle bivirkninger ved langtids bruk (diabetes, benskjørhet), og at håret ofte faller av igjen når man slutter å ta medikamentet.
Immunsenkende medisiner
Immunsenkende medisiner har vært forsøkt for alopecia areata. Sandimmun (cyclosporin) har i studier vist effekt hos ca. 50% av de som ble behandlet. Sandimmun kan dog gi flere bivirkninger, og blir sjelden brukt. Mer brukt i uttalte tilfeller er methotrexate. Kliniske studier har vist effekt av methotrexate for alopecia areata, samt for de med mer uttalt hårtap (alopecia universalis). Slik behandling vurderes kun individuelt fra hudlege og er ikke et førstevalg.
Andre behandlinger
Hår transplantasjon har blitt brukt med effekt for de med tap av øyenbryn. Tatovering av øyenbryn er et annet alternativ.
I konklusjon er alopecia areata en selvbegrensende tilstand som ofte blir bra av seg selv uten behandling. Førstevalg i behandlingen er ofte kortison kremer og injeksjon av kortison. Med økende kunnskap om hudlidelsen vil vi i fremtiden kanskje får mer effektiv behandling. Studier ser i dag på signalmolekyler som interferon-gamma og interleukin-1 som kanskje kan gi nye metoder i fremtiden.
