Ashy dermatose kjennetegnes på fagspråket som erythema dyschromicum perstans. Det er en sjelden hudlidelse som gir en mørk pigmentering i huden. Tilstanden ble først beskrevet av Oswaldo Ramirez på den sentral amerikanske kongressen av dermatologi i El Salvador i 1957. Han kalte da tilstanden ”dermatitis cenicienta”. Første rapport fra USA var i 1966.

Hvem er mest utsatt

Tilstanden er sjelden, og hovedvekten av de som rammes er i 20-30 årene. Det er dog rapporter hos både barn og eldre. Per dags dato er det over 400 rapporter på verdensbasis.

Hva er årsaken til sykdommen

Årsaken er fortsatt ikke avklart. Hudlidelsen har mange likhetstrekk under mikroskopet med en hudsykdom som heter lichen planus. Enkelte tror også at hudlidelsen kan skyldes eksponering for visse kjemikalier eller medisiner. Det har også vært visse assosiasjoner til hepatitt C.

Hvordan ser ashy dermatosis ut

Ashy dermatose ses som mørk pigmentering (hyperpigmentering) i huden. Fargen beskrives som askegrå og kan ha et blåskjær. Hvor stor del av huden som rammes er variabelt. Runde flekker i huden fra 0.5-2.5 cm er vanligst. De kan gi lett kløe, men vanligvis få symptomer. Områdene som er mest utsatt er ansikt, hals, øvre del av armer og sentrale del av kroppen.

Hvordan stilles diagnosen ashy dermatose

Erythema dyschromicum perstans gir ganske typiske forandringer i huden. En  hudprøve vil ofte vise såkalt lichenoid betennelse, og støtter diagnosen.

Hvordan behandles ashy dermatose

Flere behandlinger har vært forsøkt. Dette inkludere kortisonkremer, såkalte keratolytiske fuktighetskremer, hydroquinone, dapson, antibitoika, retinoider og plaquenil. Klare retningslinjer for behandlingen foreligger ikke. Alle bør unngå soleksponering som kan øke pigmenteringen.