Hudsykdommer A-Ã…   |   Om Oss   |   Kontakt oss
Hovedside
Webshop
Nyheter
Prisliste
  • Bestill Time
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Føflekkreft

Vi har alle føflekker i huden. Det finnes flere forskjellige  typer føflekker. De dannes i barneårene og opp i voksen alder. Etter hvert som man blir eldre slutter man å utvikle nye føflekker, men får da i stedet aldersvorter og pigmentflekker i huden som skyldes soleksponering. Føflekker representerer oppsamling av pigment i overhuden. 

Føflekkreft
Det er viktig å følge med pigmentforandringer i huden med tanke på utvikling av føflekkreft. Man kan få føflekkreft hvor som helst i huden. Hos menn er det vanligst på ryggen, og på kvinner på leggene. Dette er trolig relatert til forskjellige vaner av soling. Lys soltype, mye soling over lang tid, episoder med solbrenthet og noen i familien med føflekkkreft er risikofaktorer som gjør at man bør være ekstra på vakt. 

Hvor vanlig er Føflekkreft
Forekomsten av føflekk kreft har vært økende i hele verden. Denne tendens har også vært tydelig i Norge. De med høyest risiko er de som har bakgrunn av melanom i familien, har lys hudtype, har mange føflekker og har vært solbrent flere ganger og i ung alder. I Norge rammes ca. 1000 personer av sykdommen hvert år. Føflekk kreft er den vanligste kreftformen blant menn i gruppen 30-54, og nest vanligste blant kvinner etter brystkreft. Hvis vi sammenlikner forekomsten i Norge med andre land har vi en av de høyeste forekomstene i hele verden. Dette kan være relatert til vår lyse hudtype, eller våre solvaner. Eksponering for UV-stråling er den viktigste risikofaktoren, noe som reflekteres at hyppigheten av malignt melanom er høyere i våre solrike fylker. 

Hvordan sjekker man føflekker?
Ved usikkerhet rundt en føflekk er det tilrådelig å oppsøke lege for en undersøkelse. Kløe, irritasjon og at man blør fra føflekken er andre varselstegn. En bruker ofte ABCDE regelen når vi vurderer føflekker. Dette er en huskeregel for å se etter tegn på ondartede føflekker. 

A: Asymmetri. Føflekker som er ujevne i formen. 
B: Begrensning (border): Føflekker som er uskarpt avgrenset mot omliggende hud
C: Farge (Color). Ujevn farge. Svarte partier. 
D: Diameter: Føflekker større enn 5 millimeter. 
E: Utvikling (Evolution). Følg med om føflekken forandrer seg over tid. 

Føflekkreft er den farligste formen for hudkreft. Stadig flere blir rammet, og antall tilfeller stiger raskere enn for andre typer kreft.Hvis man har nære familiemedlemmer med føflekkereft, bør man være ekstra nøye med å beskytte seg i solen da arvelige faktorer kan være medvirkende. Flere studier har også vist at mye sol og solarium øker risikoen. 

Hva er risikofaktorene for Føflekkreft

Forskere har identifisere flere ulike risikofaktorer for utvikling av føflekkreft. De viktigste risikofaktorene er:

  • Soleksponering: Ultrafiolette stråler er av stor betydning for utvikling av føflekkreft. Både episoder med solbrenthet, og kronisk soleksponering er medvirkende. Studier for Australia har vist at man kan forebygge hudkreft utvikling ved å bruke solbeskyttelse nøye.
  • Arv: Hvis andre i familien har hatt melanom er risikoen økt. Mellom 5-10% av de som utvikler melanom har en nær slektning med det samme.
  • Antall føflekker: Flere studier har vist at risikoen for føflekkreft er økt hos de med (1) mer enn 50 føflekker, (2) atypiske føflekker, (3) store medfødte føflekker (over 20 cm).
  • Hudtype: De med lys hudtype er disponert for føflekkreft. Lys hud, blond og rødt hår, blå og grønne øyne, tendens til dannelse av fregner og lav soltoleranse er risikofaktorer.
  • Medikamenter: Visse medisiner kan øke risikoen for føflekkreft. Dette gjelder særlig visse medisiner som senker immunforsvaret (såkalte immunosuppressiva).
  • HIV: Det er en overhyppighet av føflekkreft hos de med HIV smitte, og dette er trolig relatert til en senkning av immunforsvaret.
  • Per dags dato har man ikke klart å identifisere noen kjemikalier eller stoffer som er i kontakt med huden som øker risikoen.
  • Sjeldne arvelige tilstander som xeroderma pigmentosum øker risikoen for føflekkreft.
  • Tidligere melanom: De som har hatt føflekkreft har økt risiko for å få en ny føflekkreft. 

Hvordan behandles malignt melanom
Ved mistanke om føflekkreft er primærbehandlingen å få fjernet hele hudforandringen. Dette gjøres av en hudlege ved en kirurgisk prosedyre der man tar bort føflekken med en margin til alle sider. Hudbiten som er fjernet sendes deretter inn til analyse. Hvis det viser seg å være føflekkreft må man ofte fjerne en ekstra margin rundt området (såkalt reeksisjon). Hvor stor reeksisjon som gjøres vil avhenge av lokalisasjon og dybde på hudkreften og følger internasjonale retningslinjer.

Hvilken oppfølging trenger man etter føflekkreft
I Norge følger vi retningslinjene til Norsk melanomgruppe.

  • Ved malignt melanom in situ anbefales en enkelt kontroll for informasjon, vurdering av arret og opplæring i egenkontroll og solvettregler.
  • Ved malignt melanom med Breslows tykkelse < 1 mm anbefales kontroll hver 3. måned i tre år, deretter ved behov.
  • Ved Breslows tykkelse > 1 mm anbefales kontroll hver 3. måned i tre år, deretter hver 6. måned i to år.

Linker
http://www.oslohudlegesenter.no/f%C3%B8flekkreft--/-melanom-hid-81.html

Føflekk kreft
F
» Fixed drug eruption
» Føflekkreft i munn
» Favre-Racouchot syndrom
» Føflekkreft og mørk hudtype
» Fødselsmerke
» Fuktighetskrem
» Fruktsyre peeling
» Fillere: historie
» Fotlukt
» Fotsopp
» Førtidige aldringssyndromer
» Fokal dermal hypoplasia
» Flass
» Finasteride
» Follikulitis dekalvans
» Furunkler
» Føflekkreft: risikofaktorer
» Føflekkreft
» Fettkuler
» Føflekker: blÃ¥ nevus
» Føflekker: spitz nevus
» Føflekker: halo nevus
» Føflekker: epidermal nevus
» Føflekker: atypiske
» Føflekker og barn
» Føflekker: medfødte
» Føflekker
» Frontal fibroserende alopecia
» Fotodynamisk behandling
» Fotofacial
» Fregner
» Fruktsyrebehandling
» Fillere
 
Hudpleie
Les mer om hudpleie og kremer brukt for behandling av huden.
 
Spesialtilbud
Månedlige spesialtilbud legges ut her.
 
LENKER
Elixir Cosmeceuticals
Webdesign
Legemiddelsiden
Porfyri
Sår
Revmatisme
Vitiligo
Sarkoidose
Botox
Restylane
Kjemisk peeling
Juvederm
Sculptra
Laserbehandling
All tekst og design: Copyright © Laser Surgery Ltd
Intet materiale kan benyttes på internett eller ved annen form for publisering uten tillatelse.
Ved henvisning til innhold skal man alltid legge ved en link til respektiv side.
Link Exchange   |   Annonser her   |    Blogg   |    Kontakt oss
Facebook Fellow me on Twitter stumbleupon Youtube