Plasmacelle balanitt kalles på fagspråket Zoon’s balanitt. Det er en mer uvanlig årsak til betennelse på penishodet. Tilstanden ble først beskrevet av Zoon i 1952, og anses som en godartet kronisk betennelsestilstand på penishodet. 

Hvem rammes av plasmacelle balanitt
Forekomsten øker med stigende alder. De some er omskjær får nesten aldri sykdommen, så en tror at mekaniske og irritative faktorer er medvirkende I utviklingen. Den eksakte årsaken er dog fortsatt ikke fullt ut kjent. Andre teorier er at såkalte papillomvirus kan være medvirkende.

Hvordan ser plasmacelle balanitt ut
Utslettet ses vanligvis på penishodet med en glatt og rød overflate. Fargen på flekkene varierer fra rød-brune til oransj-røde. Det er ganske vanlig at man ser små røde prikker i flekkene. Både penishodet og innsiden av forhuden kan rammes. Mange har ingen symptomer, men enkelte kan utvikle kløe. Tilsvarende forandringer er også beskrevet på slimhinnene til kvinner.

Hvordan stilles diagnosen
Diagnosen plasmacellebalanitt stilles ved undersøkelse av hudlege. Ved usikkerhet tas en liten hudprøve som sendes inn til undersøkelse. Hudprøven viser ofte typiske forandringer under mikroskopet.

Hvilke andre tilstander kan likne
Det viktigste er å utelukke forstadier til hudkreft som kan likne. Det finnes også andre betennelsestilstander i huden som lichen planus og lichen sclerosus som kan gi plager i dette området. En sjelden gang vil kronisk infeksjon med sopp gi tilsvarende symptomer.

Hvordan behandles plasmacelle balanitt
I første omgang vil man forsøke diverse lkoalbehandlinger. Det er viktig med god hygiene, og mange har nytte av å trekke forhuden tilbake regelmessig. Flere kremer har vært forsøkt, men gode studier finnes ikke. Mest brukt er kortisonkremer og antiseptiske oppløsninger og kremer. Hvis man ikke kommer til mål med lokalbehandling vil man vurderes for omskjæring.