1. TNF-α HEMMERE

De mest brukte biologiske legemidlene 
blokkerer molekylet TNF- α. Dette molekylet 
har en sentral rolle i sykdomsutviklingen og 
vedlikeholder betennelsen i huden. Ved å 
blokkere TNF- α oppnår man som regel en 
rask effekt på sykdomsaktiviteten både i hud 
og ledd. Disse medikamentene er antistoffer 
som må tilføres kroppen via sprøyte eller 
intravenøs infusjon. I Norge er det 3 TNF-α 
hemmer tilgjengelig på markedet godkjent 
for psoriasis vulgaris.

Enbrel® (etanercept)
Enbrel hemmer molekylet TNF-α. Legemiddelet reduserer betennelsesreaksjoner ved psoriasis og psoriasisleddgikt. Enbrel er godkjent til bruk hos barn over 8 år.  Behandlingen settes av pasienten selv hjemme i sprøyteform i underhuden (subkutant). Medisinen gis 1 eller 2 ganger i uken. Virkningen ved psoriasis kan komme først etter 8-12 uker. Det er mulig å ta pauser under behandlingen, for eksempel om man skal reise bort på ferie. Dette gjør det til et praktisk alternativ for mange. Behandling med Enbrel krever oppfølging av hudlege, og man må ta blodprøver regelmessig. I kliniske studier oppnår i underkant av 50% av pasientene et svært godt resultat etter 16 uker (såkalt PASI 75).

Remicade® (infliximab)         
Remicade er et antistoff som blokkerer TNF-α. Medikamentet er godkjent for behandling av psoriasis, visse typer leddgikt og tarmsykdommen Morbus Crohn. Behandlingen gis via en intravenøs infusjon. Etter en mer hyppig oppstartsfase gis behandlingen hver åttende uke. Virkningen ved psoriasis kommer relativt raskt etter 2-4 uker. I kliniske studier oppnår ca. 80% av pasientene et svært godt resultat etter 10 uker (såkalt PASI 75). Remicade gis ofte sammen med andre medisiner (methotrexate®) for å forhindre tap av effekt over tid.

Humira® (adalimumab)
Humira er et humant antistoff mot TNF-α. Medikamentet er godkjent til behandling av psoriasis, visse typer leddgikt og tarmsykdommen Morbus Crohn. Behandlingen gis i sprøyteform som settes av pasienten selv i underhuden (subkutant). Behandlingen tas med 2 ukers intervaller. I kliniske studier oppnår ca. 71% et svært godt resultat etter 16 uker (såkalt PASI 75).

2. ANDRE BIOLOGISKE LEGEMIDLER

Stelara® (ustekinumab)
Stelara biologisk behandling er et nytt legemiddel som ble tilgjengelig på det norske markedet våren 2009. Det aktive stoffet i Stelara heter ustekinumab. Det er et såkalt monoklonalt antistoff som binder og blokkerer signalstoffene interleukin-12 og interleukin-23. Disse molekylene står sentralt i sykdomsprosessen ved psoriasis. Stelara settes som en sprøyte i underhuden hver 12 uke. Stelara har vært vurdert i 2 store internasjonale studier (PHOENIX 1 og PHOENIX 2) med til sammen 1996 pasienter med moderat til alvorlig plakkpsoriasis. Pasienten har vært fulgt i opptil 76 uker. To av tre som tok medikamentet oppnådde et svært godt resultat innen 12 uker (såkalt PASI 75). Studier er pågående for å avklare hvor effektivt Stelara er i behandlingen av psoriasis leddgikt.

Hvem kan få forskrevet biologiske legemidler?
Biologisk behandling kan vurderes for pasienter med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende eller ikke tåler annen type terapi. Det er strenge krav til at man skal ha forsøkt annen tablettbehandling og lysbehandling før man blir vurdert for biologisk behandling. Det foreligger også krav om at sykdommen har en bestemt alvorlighetsgrad hva gjelder utbredelse og påvirkning av livskvalitet. I spesielle tilfeller kan man gjøre unntak fra retningslinjene hvis sykdommen affiserer ansikt, hender eller underliv.  

Må man ta noen prøver før og under biologisk behandling?
Før oppstart av biologisk behandling må det utelukkes at man har noen infeksjon i kroppen. Alle pasienter blir undersøkt med tanke på tuberkulose, og det blir tatt røntgenbilde av lungene. Det er også vanlig å ta en generell undersøkelse med blod- og urinprøve. Under behandlingen blir man fulgt med regelmessige blodprøver og kontroller hos spesialist.

Er det noen farer ved biologisk behandling?
De biologiske medikamentene har vært på markedet i ca. 10 år. I denne perioden har helsemyndigheter og legemiddelprodusenter fulgt nøye med for å oppdage potensielle bivirkninger. Over 1 million mennesker på verdensbasis har fått behandling med TNF-α blokkere. Alle biologiske medikamenter er assosiert med en økt infeksjonsrisiko. Vanligst er mindre alvorlig øvre luftveisinfeksjoner. Mer alvorlige infeksjoner er uvanlig. Det finnes rapporter på tuberkulose og andre såkalte opportunistiske infeksjoner som oppstår når immunforsvaret er senket. Alle pasienter som skal starte med biologisk behandling i dag må derfor gjennomgå undersøkelser for å utelukke infeksjon før oppstart og få grundig informasjon og oppfølging.

Det finnes sjeldne rapporter på tilfeller av nervesykdommen multippel sklerose (MS) under behandling med TNF-α hemmere. Pasienter med kjent MS skal derfor ikke ha biologisk behandling. Risiko for kreft har også vært mye omdiskutert. Det er så langt usikkert om behandling med TNF-α hemmere gir økt risiko for kreftsykdom eller ikke.  Man har spesielt vært oppmerksom på forekomst av lymfekreft.

Linker
http://www.oslohudlegesenter.no/hudsykdommer-n-s-psoriasis.html
 
Referanser

1. Menter A, Gottlieb A, Feldman SR et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 1. Overview of psoriasis and guidelines of care for the treatment of psoriasis with biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:826-50)
2. Gottlieb A, Korman NJ, Gordon KB et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 2. Psoriatic arthritis: overview and guidelines of care for treatment with an emphasis of the biologics. J Am Acad Dermatol 2008;58:851-64)
3. Menter A, Korman NJ, Elmets CA et al. Guidelines of care for the managmenet of psoriasis and psoriatic arthritis. Section 3. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with topical therapies. J Am Acad Dermatol 2009 Apr 60(4):643-59.
4. Menter A, Korman NJ, Elemts CA et al. Guidelines of care for the management of psoriasis and psoriatic arthritis. Guidelines of care for the management and treatment of psoriasis with traditional systemic agents. J Am Acad Dermatol 2009. Jun 1 (Epub ahead of print).
5. Swanbeck G, Inerot A, Martinsson T, et al. Genetic counseling in psoriasis: empirical data on psoriasis among first degree relatives of 3095 psoriatic probands. Br J Dermatol 1997: 137: 939–942.
6. Leonardi CL, Kimball AB, Papp KA et al. Efficacy and safety of ustekinumab, a human interleukin-12/23 monoclonal antibody, in patients with psoriasis: 76-week results from a randomized, double-blind, placebo-controlled trial (PHOENIX 1). Lancet. 2008 May 17;371(9625):1665-74.