Suturer (sting)
Suturer, eller sting, er en viktig del av all hudkirurgi. Når man skal sette sting brukes enten syntetisk eller animalske trader for å lukke et sår etter en kirurgisk prosedyre. Det finnes en lang rekke ulike suturer med ulik størrelse, styrke og varighet. Hvis man setter sting dypt ned i et sår må de være absorberbare og løse seg opp i vevet. Sting som brukes på huden kan enten være absorberbare eller ikke-absorberbare.

Målet med suturer

• Å lukke et åpent sår i huden etter skade
• Å lukke et åpent sår i huden etter kirurgi
• Å holde et hudtransplantat på plass
• Redusere tilhelingstiden etter hudkirurgi
• Gi et kosmetisk optimalt resultat

Prosedyre
Under en hudkirurgisk prosedyre vil kirurgen ønske å lukke såret på penest mulig måte. Avhengig av størrelsen og formen på såret vil hudlegen velge hvilken sutur som brukes. Nålen man bruker til å sette et sting holdes i den butte siden av nålen. Hudlegen fører deretter nålen fra en side av såret til den andre. For større sår setter man som regel sting under huden først (subkutane suturer) for å trekke sårkantene sammen. Deretter sette suturer i huden (kutane suturer) for å lukke sårkantene. Ulike typer teknikker brukes for å gi et kosmetisk penest mulig resultat.

Hva skjer etter prosedyren
Når prosedyren er over vil det ofte legges en streil bandasje (ofte med trykk) over såret. En bør unngå at såret blir vått de første to dagene. Vaselin kan tas på sårkantene deretter. Avhengig av hvor operasjonen er utført vil stingene bli tatt av etter 5-14 dager. Din hudlege vil gi råd om hvor lenge stingene skal sitte.

Risiko ved operasjoner og bruk av suturer

• Infeksjon
• Allergiske reaksjoner (ekstremt sjelden)
• Arr                                                       
• Stingene kan falle ut og såret åpne seg (dehiscence)

Alternativer til sting (suturer)
Sårkanter kan også lukkes med bruk av stempler eller lim (dermabond). I visse tilfeller velger kirurgen også å la såret stå åpent, og gro igjen av seg selv.